Forskning i Norge, hva er målsetningen for denne virksomhet? Staten bevilger milliarder hvert år til såkalt forskning. Hva tjener Norge på denne viksomheten?

Norsk forskning burde fokusere på potensielt lønnsomme prosjekter.

Mesteparten av dagens såkalte forskning er i beste fall statistisk arbeid, mye er totalt bortkastet og verdiløst. De eneste som tjener på virksomheten er de som mottar penger og arbeider med «forsknings» arbeidet. Dette er i praksis sysselsetting av akademikere som Norge utdanner i stort antall hvert år. Overutdanning er et stort og kostbart problem i Norge. Satt på spissen, så er dette kun en måte som staten (systemet) kjøper lydige tilhengere, med det resultat at staten blir større. Og Norges største problem, er en stat som er for stor. I festtaler liker norske politikere å skryte av hvor høy andel av BNP som bevilges til forskning, da er det synd at mye av denne forskning er nærmest verdiløs for samfunnet.  

I tillegg, så er mange av disse «forskere» nyttige «støttespillere» når systemet ønsker å dokumentere og forsvare alt fra innvandring til elektrifisering av plattformene i Nordsjøen. Da blir vi forelagt en «forskningsrapport» som konkluderer med det mest utrolige. Og det «store» flertall sluker dette rått, dessverre. Mye av de siste tiårs vanstyre av Norge er dokumentert og forsvart av slike rapporter.

Hvorfor utnytter vi ikke våre forsknings-milliarder på nyttig og potensielt lønnsom forskning? Eksempelvis, produksjon av «batterier» vil vokse til en av verdens største industrier i løpet av de neste tiår. Behovet er anslått til 600 milliarder US$ pr år så snart et godt batteri konsept er tilgjengelig. Pr dato er ikke gode og billige «batterier» masseprodusert. Verdensøkonomiens total-marked for «batterier» de neste 40 år er estimert til 60 billioner US$. Disse tall er kun estimater, men de peker på en enorm mulighet for industriutvikling frem mot 2050. USA er store på dette felt med 10 talls nye batterikonsepter under forskning /utvikling. Man leter etter løsninger som baserer seg på billige, lett tilgjengelige grunnstoffer. Kjemiske batterier behøver et teknologisk gjennombrudd for å bli store, noe som kan ta tid. Sannsynligvis vil hydrokarboner fortsette å være det mest brukte «batteri». Metoder for omdanning av sol og vindenergi til syntetiske hydrokarboner er under rask utvikling, og prisen er fallende. Mange metoder er mulige, prinsipielt så tar man karbon (C)fra CO2 eller naturgass, og hydrogen (H) frembringes ved å spalte vann.

Dagens beste kommersielt tilgjengelige kjemiske batteri (litium-ion) inneholder kun 1/60 del av energien i en tank hydrokarboner pr vekt, og koster cirka 1500 ganger mer. Andre svakheter ved dagens batterier er holdbarhet, de tåler kun et begrenset antall oppladinger.

Vind og solenergi vil ikke bli fullt ut konkurransekraftig før det er mulig å lagre energi på en billig og effektiv måte. Når en billig og effektiv lagringsmåte kommer på markedet vil energi produksjon bli desentralisert. Vi vil produsere energi nærmere forbrukeren. El- mafiaen vil dø, sakte men sikkert. Dette vil føre til en kraftig vekst i verdensøkonomien.

Norge har mange penger, men vi utnytter dem dårlig. Er dette fornuftig? Lagring av energi har potensial til å bli en av verdens største industrier. Her har vi store muligheter.

Vennlig hilsen Per Øivind Næss. 14-03-2015. www.EtBedreNorge.no

Category:

Aktuelle artikler: