Økonomisk statusrapport. Norge. 09-2014.

Norsk økonomi domineres av forbruk som finansieres med oljekroner. Hva bør gjøres fremover? Man hører generelt at norsk økonomi går godt. Hva legges i dette begrep, og forstår egentlig alle som sier dette, hva som ligger i begrepet «norsk økonomi går godt»?

De fleste mener nok at det «går godt» når arbeidsledigheten er lav. Men det spiller en stor rolle hva de som arbeider, gjør. I dag sørger vår eksport av olje for brorparten av våre valutainntekter, og vi kan importere det vi trenger/ønsker. Hva personer gjør, spiller mindre rolle, fordi våre store oljeinntekter kamuflerer alt det «dumme» som pågår. Ta et eksempel som setter dette på spissen, bompenger, vi snakket mye om dette i valgkampen. Hvorfor? Norges stat har nok penger. Vi tar inn drivstoffavgifter på en billig og effektiv måte. Bompenger, med lave satser, er kun en annen måte å inndrive avgifter fra biltrafikken. Bompenger er kun et eksempel på hvordan det lages arbeidsplasser i Norge som gjør «ingenting». Er dette fornuftig?

Det som holder sysselsettingen oppe i den verdiskapende delen av norsk økonomi er boligbygging til personer som vi importerer fra den tredje verden. Offisielt gjør vi dette fordi vi er snille. Men den underliggende sannhet er at husbygging er den enkleste måten å lage arbeidsplasser. Fysisk arbeid ved husbygging er ikke lett å importere. (Ferdighus og Polsk arbeidskraft er dog et økende bidrag) Spørsmålet er, hvor lenge er det bærekraftig å importere folk fra den tredje verden som vi så bygger hus til? Dette vil fungere inntil våre oljepenger er oppbrukt. La oss anta, at Norge da har 2-3 millioner fremmedkulturelle innbyggere, som stort sett kom hit fordi vi har betalt dem for å komme. Hva skjer når Norge blir «fattig» og sosialbudsjettet kollapser? Da begynner mange av lykkejegerne å flytte hjem, men først etter at de har solgt sin bolig. Norge vil da oppleve en negativ flyttestrøm, hva skjer da med boligpriser og stabiliteten i norsk bankvesen? Kjøpekraften i Norge vil falle som en stein.

BNP. Bruttonasjonalprodukt.                        Cirka    3 011 000 000 000 kr. 2013.

Statsbudsjettet.                                             Cirka    1 065 000 000 000 kr. 2013

Norges «overskudd».                                   Cirka       249 000 000 000 kr. 2013

Norges oljefond.                                           Cirka     5 573 000 000 000 kr. I dag.

Gjeld, privat og firma i Norge.                       Cirka   10 601 000 000 000 kr. Brutto rentebærende. 2013

BNP, bruttonasjonal produkt. Tallet reflekterer størrelsen på den økonomiske aktiviteten i norsk økonomi. Hvis du og jeg samler på stein, og i løpet et år selger jeg ti steiner til deg for 100 kr pr stk. Du selger også 10 steiner til meg for 100 kr pr stk. Da øker BNP i Norge med kr 2000. Ble Norge et rikere og bedre land av denne aktiviteten? Tvilsomt. Det foregår en masse tilsvarende aktivitet i norsk økonomi som ikke gjør oss rikere, i de fleste tilfeller tvert i mot.

Offentlig sektor og byråkrati er Norges største arbeidsplass, cirka 850 tusen personer. Varehandelsnæringen sysselsetter cirka 367 tusen personer. Bygg og anlegg har cirka 200 000 sysselsatte. Norge har i dag «for mange butikker» og derfor må vi fremover regne med et fall i antall ansatte i varehandelsnæringen.

Her kan vi se nærmere på dagligvaresektoren. Det finnes cirka 3917 dagligvarebutikker i Norge. 5,1 millioner innbyggere fordelt på cirka 3917 butikker = cirka 1302 innbyggere pr butikk. Dette er for få kunder pr butikk. Dette fører til lav omsetning pr butikk og høyt svinn. Her i koselige Holmestrand har vi 7 dagligvarebutikker som betjener cirka 10500 innbyggere. Fire dagligvarebutikker ville gitt god konkurranse, og mye lavere kostnader og svinn. På landsbasis vil dette kunne bety en innsparing i størrelsesorden 10 milliarder kroner.

Som overnevnte eksempel viser, det finnes tusenvis av arbeidsplasser i Norge som er «unødvendige». Om de ble fjernet ville ingen savne dem, bortsett fra dem som har disse jobber. Norge har et stort antall «skjulte» arbeidsløse som vil komme til syne når økonomien svekkes og konkurransen hardner til. Norge har få gode og konkurransesterke arbeidsplasser som vil overleve på sikt. Dagens «system» kan pågå så lenge Norge har stor eksport av hydrokarboner, og staten har råd til å betale «høye» lønninger til mange ansatte. Men hva vil skje den dagen vi ikke lenger selger mer til utlandet enn vi importerer? Hvor lang tid tar det å legge om «økonomien» i Norge? Minst 30-40 år, er nok et optimistisk anslag.

Store deler av EUs økonomi er nå ødelagt av EUROen som ble innført for 15 år siden. Her et lite eksempel fra Italia, som også vil indikere hvor svak Norges konkurranseevne virkelig er. Italia var verdens største produsent av hvitevarer på slutten av 90 tallet, før EUROen ble innført. I dag ligger de på tredje plass med synkende produksjon. Verdensmarkedet utgjør cirka 120 milliarder US$ pr år. Elektrolux har en fabrikk i Nord- Italia med 5000 ansatte. En typisk montør tjener 1200 EURO (9800 kr) pr måned. De ansatte har nå fått melding om at de må redusere sin lønn med 15 % i løpet av 3 år. Hvis ikke, vil fabrikken bli stengt. Hva sier dette dere om Norges fremtid som samfunn etter oljen? I Norge ligger tilsvarende lønninger 3-4 ganger høyere.

Hva er Norges økonomiske «fordeler og ulemper»?

Norges største fordeler: Vi har et stort handelsoverskudd og en stor kapitalreserve. Brukt riktig, vil dette bidra positivt. Norge har evigvarende billig energi i form av vannkraft. Videre har vi tilgang på gass, olje og kull. Lang kystlinje med store ressurser, og mulighet for stor virksomhet. Relativt liten befolkning og god plass, (verdens mest verdifulle resurs) så lenge det varer.

Norges største ulemper: En stor og rik stat, som gjør det lite lønnsomt å jobbe. Brukt feil (som de siste 30 år) vil en stor statlig formue ødelegge norsk økonomi. Med rene ord: Den norske stats størrelse, er i dag Norges største fiende. Norges snillistiske sosialsystem pasifiserer befolkningen og gjør norsk arbeidskraft unødvendig dyr. Norge har et kjølig klima og en svak infrastruktur. Vi ligger også litt i «utkanten» av verden.

Hva bør gjøres fremover?

Hvordan bør Norge, på bakgrunn av overnevnte fakta, agere for å øke vår verdiskapning og utnytte våre muligheter på beste måte? Her kommer noen forslag om hva som vil gi gode resultater de neste tiår.

Energi. La det norske samfunn få tilgang til billigst mulig energi. Fjern alle avgifter på energi, og legg til rette for utnyttelse av gass som råstoff for industri som legger sin produksjon i Norge. Hvorfor dette, spør du nå? Fordi energi er på vei til å bli nesten gratis i hele verden. Solenergien vil bli like billig som norsk vannkraft om noen tiår, da vil Norges fordel med billig energi være over. Riktignok vil verden i en periode kunne oppleve høye energipriser, men det vil kun bli kortvarig. Da er det en fordel at produksjonsanlegg allerede er etablert i Norge. Industrioppbygging gir ringvirkninger i form av oppbygning/opprettholdelse av et teknologisk miljø som tar mange år å utvikle. Videre gjør billig energi det billigere å bo og drive i Norge. Dette styrker Norges konkurransekraft.

Avgifter. Fjern avgifter slik at det blir billigere å bo og drive i Norge. Dette vil heve vår konkurransekraft over natten. Vi vil se økt aktivitet i Norge, og derved vil skattegrunnlaget øke. Forslag: Fjern årsavgiften på kjøretøyer over natten og reduser U-hjelpen tilsvarende. Send samtidig invitasjon til alle som slipper årsavgiften med oppfordring om FRIVILLIG å betale inn tilsvarende beløp til u-hjelp. På denne måten gjør vi en del av U-hjelpen frivillig, folk kan selv bestemme over en større andel av sine penger. I dag har «systemet» for mye makt over folks penger.

Forskning. Norge bruker titalls milliarder pr år på såkalt statlig forskning, som i mange tilfeller best kan kalles innsamling av statistisk materiale. Hvorfor ikke ta et grep her, og begynn å bruke disse midler på reel verdiskapende forskning? To sektorer som er på vei til å bli meget store i verdens-økonomien, er utvikling og produksjon av batterier og roboter. Norge bruker relativt mye penger på utdanning og forskning, men mye av disse midler brukes på ikke verdiskapende sektorer. I dag brukes mye penger på sysselsetting av ellers ubrukelige akademikere. Er dette fornuftig?

OLJEFONDET. Har i dag spredt sine investeringer ut over hele verden. Verdens finanssystem er på vei mot en kraftig korreksjon, som blant annet vil resultere i en reprising av mange verdigrupper. Denne korreksjonen vil også medføre sletting av gjeld. Med andre ord, de som har penger, vil miste penger, og de som har gjeld, vil få denne redusert. Oljefondet er derfor utsatt for stor risiko. En god forsikring vil være å plassere minst 5 % av oljefondets verdier i fysisk gull, lagret i Oslo. Gull vil de kommende år se en relativ verdiøkning. En 2 til 5 dobling av prisen er fullt mulig. Med dagens tall vil dette utgjøre cirka 1000 tonn gull. Går ting meget galt i verdensøkonomien, da er gull en forsikring. Hvis intet stort inntreffer, da har vi ikke tapt noe. Gull har beholdt sin kjøpekraft i over 2000 år. Sjansen for at noen har «baller» til å gjennomføre en slik plassering av oljeformuen er ikke stor, men det ville vært meget fornuftig. Antar at de fleste som leser dette har brannforsikring på boligen. Er det fornuftig? Synes du det er fornuftig å ta sjansen på at det går bra med oljefondet?

Den norske stat er landets største kapitaleier. Norges største problem er et høyt kostnadsnivå. Derfor burde vi gjøre følgende. Bruk 50 milliarder pr år til å fjerne/redusere avgifter. Fjern disse avgifter fortløpende: Årsavgift på bil. Bompenger fjernes. Avgift på elektrisk kraft. Reduser/fjern avgift på olje, gass, bensin og diesel. Etter et par år vil vi se økende økonomisk aktivitet og økende skattegrunnlag. Slike tiltak vil gjøre det billigere å drive og bo i Norge.

Vennlig hilsen Per Øivind Næss.               www.EtBedreNorge.no             per.naess@yahoo.com            29-09-2014.

Category:

Aktuelle artikler: