Avgifter og skatt. Norge trenger et skattesystem som fremmer verdi skapning.

Avgifter påløper før et overskudd er produsert. Skatt på et godt overskudd er ikke noe problem. Prinsipielt burde alle statens inntekter komme fra skatt på overskudd og lønn.

Norge har en stat som er for stor. (med stat menes her all offentlig virksomhet.)  Når over halvparten av befolkningen lever i eller av staten, da er vårt demokratiske system på vei mot kollaps og selvdestruksjon. Men, dette er dagens situasjon, og statens utgifter må finansieres via skatter og avgifter. Da er det meget viktig at vi tar ut skatter og avgifter på en måte som svekker Norges verdiskapningsevne minst mulig. Etter hvert som statens størrelse reduseres, kan det totale avgifts og skattetrykket senkes tilsvarende. Det bør være mulig å redusere statens størrelse med 1 % pr år fremover, hvis et samlet storting legger godviljen til. Et parti alene kan ikke redde Norge.

Formueskatten er foreslått fjernet av sittende regjering. Dette er ikke det beste sted å starte skatte og avgiftsreduksjoner. For det første gir dette gratispoeng til AP og SV. For det andre så har virkelig rike råd til formueskatt, og det virker rettferdig tatt i betraktning av statens inntektsbehov. Det bør innføres minimums innslagspunkt for private og privateide «småbedrifter».  Når en eller få eiere sitter med en bedrift hvor verdiene er bundet i produksjonsapparatet, da vil formueskatt være en belastning. Bunnfradraget for private bør heves til 40 millioner, og til 120 milloner for bedrifter med en eller få eiere. Utover dette bør formueskatten beholdes på 1 %. Når staten blir mindre, og vi har redusert statens fremtidige forpliktelser, da kan gjerne formueskatten fjernes fullstendig. I første omgang  bør man fjerne avgifter som gjør det billigere å drive og bo i Norge.

Arveskatten er fjernet fra 1/1 2014. Med tanke på økt verdiskapning i Norge, og ikke minst valget i 2017, så finnes det bedre steder å starte en avgifts- og skattereduksjon. Arveskatten kunne med fordel vært beholdt hvis en innførte minimums innslagspunkt for private og «småbedrifter», hvor en eller få personer eier store deler av produksjonsapparatet. Eks: Min innslag for private 20 millioner, og 100-200 millioner ved småbedrifter.  Arveskatt påvirker i liten grad en persons verdiskapningsevne gjennom livsløpet. Den store norske staten trenger penger, og arveskatten er ikke det verste sted å skattlegge befolkningen. Arveskatt med fradrag som anbefalt vil gjøre det mer attraktivt å investere i egen virksomhet i Norge, kontra det å sitte på store finansformuer. Eksempelvis så har USA 50 % arveskatt med høye fribeløp. (cirka 20-40 millioner kr).  Store finansformuer har råd til 50 % arveskatt. Arveskatt er en god måte å jevne ut rikdom, uten å redusere verdiskapningsevnen til flinke personer. Over et vist nivå, så blir penger et spill. Den som har mest ved livets slutt er den flinkeste.

Avgifter på energi. Norge trenger verdiskapende virksomhet som kan erstatte fallende oljeinntekter. Vi må gjøre det billigere å bo og drive i Norge. Da må det bli billigere å bevege seg i landet. Aktivitet skaper verdier. For å få til dette bør avgifter på energi fjernes gradvis. Årsavgift på kjøretøyer kan fjernes over natten. Dette er to meget gode tiltak som vil virke omgående. Enkelt sagt, gjøre det billigere å produsere og bo i Norge.

MVA er i dag noe høy. Dagens nivå fremmer svart omsetning. Når økonomisk rom oppstår bør MVA senkes mot 18-20 %. Dette vil gjøre det billigere å bo i Norge.

Inntektsskatt og fradrags regler fremmer i dag sløsing og bygging av for dyre boliger. Norsk økonomi trenger oppbygging av privat kapital (redusering av gjeld), og billigere boliger. Dette kan oppnås ved å innføre flat beskatning med trinn, og ingen fradrag for private. Dette vil senke kostnadene ved skattesystemet, og gjøre Norge billigere og enklere. Her følger et forslag som helt sikkert må justeres, men prinsippet vil forklares. Arbeidsgiveravgift er en (skjult) inntektsskatt og bør gradvis fjernes så snart man finner rom for dette.  Dagens system lurer folk flest til å tro at skattenivået er lavere enn det virkelig er. Totalt skatte- og avgiftsnivå i Norge ligger i området 60 til 75 % av din inntekt, alt avhengig av hvordan du bruker dine penger.  Forslag til flat beskatning av arbeidsinntekt er som følger:

8  % skatt på de første     kr   200 000-
20 % skatt på de neste    kr   300 000-
25 % skatt på de neste    kr   500 000-
33 % skatt på alt over      kr 1 000 000-

Null fradrag for private. Enkelt og greit. Et slikt skattesystem vil fremme et mer nøkternt og sunt forbruk. Når man selv må betale hele regningen ved forbruk, vil man sløse mindre og bygge mer nøkterne boliger. Enkeltmannsforetak bør beskattes etter samme satser.

 Det vil bli vanskeligere å lure systemet, og derved er behovet for kontroll langt mindre. Titusenvis av årsverk vil spares innen regnskap og revisjon. Og skatteetaten kan nedbemanne. Norge blir billigere og enklere.  Med en maks skatt på 33 % så blir det mer «moro» å stå på og jobbe litt ekstra. Så hvis vi ønsker vi et mer dynamisk og inspirerende arbeidsliv, da må vi også forenkle dagens arbeidsregler. En time bør være en time, uansett når den utføres, og vi må få lov til å arbeide så mye vi vil, når vi vil. Da kan unge og energiske jobbe 60-80 timer i uken i perioder, og eldre 20-30 timer hvis de ønsker så. Fjern aldersregler, både opp og nedad.     

Kapitalskatten er i dag 27 %, og det er helt ok. Hvis en bedrift har gode rammevilkår i Norge, og finner det lønnsomt å drive i Norge, da er ikke skatt på overskudd avgjørende. Om man betaler 25 eller 30 % av overskuddet er ikke det som avgjør om bedriften havner i Norge. Vi må gi bedrifter gode rammevilkår så som, billig energi, villig arbeidskraft, god infrastruktur etc. Da vil det skapes arbeidsplasser i Norge. Det er ikke noe problem å betale skatt på et godt overskudd, men det må et overskudd til for at skatt skal kunne betales.     

   
Toll og avgifter ved innførsel av varer og tjenester. Her må vi tenke mer logisk og sammenhengende. Hvis vi ønsker fri import av varer og tjenester, da må vi gi norsk arbeidsliv likest mulig vilkår som våre konkurrenter. Da kan vi ikke innføre en minimums lønn som er mange ganger høyere enn våre naboland i Europa. Har man en høy minimumslønn, da må en også bruke toll for å beskytte norske arbeidsplasser. I dag heves stadig minimumslønnen, mens varer kan importeres fritt. Derfor forsvinner stadig flere verdiskapende arbeidsplasser fra Norge.  

Konklusjon.  Norge har en altfor stor stat, og har derfor altfor høye skatter. Ønsker man større verdiskapning i Norge, da bør en gjøre det billigere å drive virksomhet i Norge. Fjern først avgifter på energi, årsavgifter på kjøretøy etc. Da blir det billigere å «bevege seg», og vi vil se at skattegrunnlaget øker. Så kan man gradvis redusere avgifter og skatter i takt med økt skattegrunnlag.

05-03-2014.             www.EtBedreNorge.no

Category:

Aktuelle artikler: