Energi fra solen vil senke energiprisen i verden.

 Norge vil aldri gå tom for olje, men vi vil se lavere oljeinntekter.

Solenergien i dag er der hvor bilindustrien var på 1920 tallet. Det finnes mange selskaper med mange forskjellige teknologier. Hvilken teknologi som til slutt vinner frem som den billigste og beste, er enda ikke avklart. Installert effekt vokser nå med 30-40 % i året. Og prisen på energi fra solen blir stadig lavere.

 På 1920 tallet fantes det et utall bilmerker. De aller fleste gikk konkurs de neste 20 år. Det å investere i bilindustrien i 1915 var ikke lett, de fleste bilmerker forsvant. Men bilen ble mer og mer populær, bilen var en suksess. Det samme er solenergien, den er allerede en dundrende suksess. I dag vokser installert effekt cirka 40 % i året, det vil si en 97 dobling på 10 år. Det foregår for tiden testing av en teknologi som vil halvere prisen på solenergi over natten hvis man lykkes. Skulle dette slå til vil veksten eksplodere. Eksempelvis, så har solceller basert på en teknologi som går under navnet (thin film), nå oppnådd en virkningsgrad på 20,4 %. Dette vil senke prisen på solenergi betraktelig. I California (et solrikt sted) er prisen på solenergi omtrent lik prisen på strøm fra nettet. Man mangler kun batterier for å bli uavhengig av el industrien. Skulle prisen falle 50 % fra dagens nivå, vil solenergien eksplodere.  La oss si 100 % vekst i installert effekt pr år. Da ville installert effekt vokse over 2000 ganger på 10 år. Så mye ny energi behøves ikke i løpet av 10 år, dette fordi prisen på energi vil falle lenge før 10 år er gått, og dette vil dempe etterspørselen av ny energi.

Prisen på solenergi blir stadig lavere, og i 2014 vil denne energien bli økonomisk lønnsom i de meste solrike deler av verden. Etter hvert som prisen faller vil energi fra solen overta en stadig større del av verdens energiforsyning.

Solen bestråler jorden med cirka 13 000 ganger den energimengden vi forbruker pr år. Vi har derfor nok energi, det er kun et spørsmål om lagring og distribusjon til forbrukerne. For å få til dette behøves steder hvor vi kan lagre energien. Batterier vil derfor bli en av verdens største industrier de neste 10 år. Forskningen på nye batterityper er enorm, og vi vil se mange nye batteri konsepter de kommende år. Sannsynligvis vil batterier basert på karbonstrukturer bli en av vinnerne. Karbon er billig og lett tilgjengelig. Karbon vil bli verdens mest etterspurte råstoff i dette århundre. Verden er på vei inn i tidsalderen Karbon. C. Det er laget batterier som kan males på vegger, og de gir strøm i dag. Det er også laget batterier bestående av papir og nanorør av karbon. Disse batterikonseptene basert på karbon vil kunne produseres om 5-10 år. 

Graphene er et nytt stoff laget av karbonatomer. Det er 200 ganger sterkere enn stål, og leder strøm bedre enn noe kjent materiale. Når dette blir kommersialisert vil verden kunne lage et meget godt distribusjonssystem for elektrisk kraft. Dagens kabelsystemer medfører et stort energitap. Derfor er el- kraft i dag en «ferskvare» som bør brukes nær produksjonsstedet.    

Åpent spørsmål til norske politikere: Hvorfor består norsk statlig forskning stort sett av sysselsetting av udugelige akademikere, som bedriver statistisk arbeid? Norge bruker 30 milliarder pr år på dette ulønnsomme tullet.  Norge burde bruke 30 milliarder på forskning av lønnsomme produkter. Eksempelvis nye batterityper og produkter basert på Graphene.  

Som alle bør forstå, verdens energiforsyning er i rask endring. Dette vil føre til lavere priser på energi. Kun energi som kan selges relativt billig vil bli lønnsom. Energiproduksjon på store havdyp kan bli risikofylt.  På lang sikt vil energiprisen i verden komme ned på prisen på norsk vannkraft, det vil si cirka 0,03 kr pr KW/t i dagens pengeverdi.

Vennlig Hilsen Per Øivind Næss.      25-09-12.                     www.EtBedreNorge.no                 

Category:

Aktuelle artikler: