Fornybar energi og drivstoff.

En liten oversikt over hva som er på gang i denne sektor. USA har siden tidlig på 2000 tallet skaffet seg full oversikt over mulighetene for alternativ energi.
 
Etter 9/11 ga president Bush ordre om full utredning av dette felt. Her er en liten oppdatering over hvilke mengder fornybar energi USA har tilgjengelig. USAs agenda på dette felt vil påvirke energi forsyning og priser over hele verden. De utvikler nå teknologi som vil gjøre denne energi tilgjengelig til priser under 60$ pr fat (Olje ref)
 
Bio-Energi fra cellulose også kalt GRASSOLINE i USA.
 
USA kan årlig produsere biomasse med energi innhold tilsvarende ca 3,8 milliarder fat olje. Dette er ca 50 % av USAs oljeforbruk pr år. Prisen på denne energi er 15 US $ pr fat. Raffinering kommer i tillegg. Flere lovende prosesser som omdanner cellulose til flytende drivstoff er under utvikling, men problemet er ikke løst på en økonomisk forsvarlig måte frem til nå.      
Dette er Bio drivstoff fra landbruk og skogbruk.  I tillegg kommer drivstoff laget av alger.
 
BIO Energi fra ALGER. Bensin, Diesel og Jet fuel.
 
Her arbeider de store oljeselskapene med Exxon Mobil i spissen. Her snakker vi om store fabrikk anlegg plassert i nærheten av eksisterende raffinerier hvis mulig. Drivstoff produksjon ved hjelp av alger har ingen begrensninger på volum. Råvarene er tilgjengelige gratis i uendelige mengder. ( Sol, CO2 fra luften og alger som arbeider gratis) Man arbeider nå med å lage alger med de rette egenskaper. Exxon Mobil sier de vil begynne å levere bio drivstoff fra alger innen 10 år.
 
For nybar Energi fra Sol kraft verk.
 
Sol energien som hvert år treffer jordkloden er ca 13 000 ganger større enn menneskenes totale energi forbruk. Så vi trenger bare å samle opp en liten del for å dekke vårt behov. Med dagens teknologi (her skjer en stadig forbedring) så kan USA dekke hele sitt totale energi behov ved å utnytte ca 2 % (183 000 km2) av sitt land areal til energi produksjon via solenergi. I sør vest har man over 400 000 km2 ørken som egner seg ypperlig, og den amerikanske stat eier store deler av disse områder. Her er solkraft verkene tenkt bygget. De første anlegg kom igang i år 2000. Men solen skinner ikke om natten, så denne energien må kombineres med annen fornybar energi. Eller, så må man finne frem til gode og rimelige metoder for lagring av energi. En metode er å lagre energi som trykkluft i grotter. Energi kan også lagres som hydrogen. Det finnes tekniske løsninger, men de er jevnt over for kostbare til at de gir lønnsomhet.    
Prisen på strøm fra solkraftverk varierer veldig mellom de forskjellige typer kraftverk. Generelt for solkraft, er prisen fallende. Pr i dag kommer den dyreste kraften fra sol celle paneler som lager strøm direkte. Den billigste, fra anlegg som samler solstråler og varmer opp en væske, som driver en turbin. I 2020 vil sol energi begynne å kunne konkurrere med konvensjonell kraft, og ha en pris på 45-55 øre pr KWt.
        
For nybar Energi fra vind kraft verk.
 
N.A.S.A. foretok i 2005 en beregning av jordens totale ut nytt bare vind resurser.  Med dagens teknologi kan vi produsere ca 5 ganger jordens totale energi behov fra vind. USA kan dekke eget  energi behov ved intensiv utbygging i tynt befolkede områder i midt vesten. De er her i full gang.
Vind og sol kompletterer hverandre godt, men ikke 100 %. Ved utnyttelse av sol og vind trenger man en kraftig infrastruktur. Kraften produseres ikke der den brukes. Utbygging av nytt distribusjons nett er dyrt og tar tid. Prisen på selve kraften fra vind ligger i dag på 30-40 øre pr KWt, og forventes å falle til 25 øre pr KWt i 2020.
 
GEO termisk (Jordvarme) energi.
 
Dagens bore-teknologi som er utviklet av olje industrien kan nå bore 10 000m under overflaten til en stadig lavere pris. Dette er dypt nok til at man kan drive kraftverk på stadig flere steder på jorden. Vi har ubegrenset med jordvarme. Dette er kraftverk som produserer energi 24/365, og er perfekte i blanding med sol og vind. Utbygging av jordvarme er i full gang mange steder, men har ikke «tatt av» enda. Pr i dag noe dyr, men forventes å koste ca 40 øre pr KWt i 2020.
Men igjen, husk når fornybar energi først er utbygget og nedbetalt, er energien nesten gratis.
Først om noen ti år når vi har fått erfaring om levetiden på de forskjellige typer kraftverk vil vi kunne beregne den sanne pris på forskjellige former for fornybar energi.
Verdens eldste jord kraftverk ligger i Italia og har produsert elektrisitet siden 1890 årene.
 
Energi produsert i havet. Bølgekraft, Turbin kraft, Osmose, m/mer.
 
En mengde systemer for oppsamling av kraft i havet er under utvikling. Alt fra vindmølle lignende propeller som samler opp tide vann strømmer, til bølgende «slanger» mange 100m lange. Bøyer som dupper opp og ned med bølgene etc. Det er nok for tidlig å si hvilke systemer som vil vinne frem til slutt. Her kreves enda mer utvikling. Den mest lovende form for bølgekraft vil i 2020 kunne levere kraft til ca 30 øre pr KWt hevdes det. Fremtidige vedlikeholds kostnader kan være vanskelige å beregne.

Generelt sett er disse kraftformer dyrere å utbygge enn landbaserte kraftformer. Dessuten er vedlikeholdet mange ganger dyrere kontra landbaserte anlegg. Med mindre noen kommer opp med noe helt nytt og revolusjonerende er dette pr i dag ikke interessant prismessig. Om 10 år vet man mer.
 
Kjemisk lagring av elektrisk kraft i Batterier.
 
Fornybar energi vil ikke slå igjennom for fullt før det blir mulig med billig og effektiv lagring av energi. Her foregår det en intens forskning verden over. Den som klarer å lage et batteri basert på billige og lett tilgjengelige grunnstoffer vil starte verdens største industri. Hvis et firma klarer å få enerett her, vil det bli så stort og mektig at det kunne ansatt Bill Gates som postmann. Man må eksempelvis bruke grunnstoffer som karbon (C), jern (FE), sink (ZE), natrium (Na). Etc. Forskere i USA har eksempelvis laget et batteri basert på sølv og cellulose. Det er 10 ganger sterkere enn dagens beste litium-ion batterier. Tør Norge bygge opp et forsker-miljø med dette som mål? Å lage verdens beste batteri?

Det hadde vært bedre for verden om vi brukte 30 milliarder pr år på dette, enn på u-hjelp. Det å gi de fattige deler av verden mulighet til å utnytte sol energi på en effektiv måte er 1000 ganger bedre enn dagens destruktive u-hjelp drevet av Solheim &.    

Når først anlegg for fornybar energi er bygget, så er selve kraften nesten gratis, bortsett fra bio drivstoff fra cellulose. Sol, vind, vann, og jordvarme er evig billig elektrisk energi. Når anleggene er nedskrevet vil samfunnet ha nesten gratis kraft. Se på Norsk vannkraft. Her er anleggene nedskrevet, kostnaden er ca 3 øre pr KWt. Et samfunn som har «gratis» kraft vil bli et rikt samfunn. Hvorfor er strøm dyrt i Norge? Elektrisk kraft er en del av et lands infrastruktur. Dess billigere kraft, dess rikere land.

Ønsker vi en god utvikling av økonomien i Norge er det viktig at staten har fullt eierskap til kraft produksjonen. Likeledes fullt eierskap til distribusjons-nettet. På denne måten kan samfunnet til enhver tid få kraften til netto kost. Her har vi gjort fatale feil i Norge. Man privatiserte lednings-nettet, og kostnaden for overføring av elektrisk kraft er nå mangedoblet siden 1990.

Man Må Aldri Privatisere Et Monopol. Skam dere, Høyre. Privat eierskap er bra på områder med lett flyttbare varer og tjenester. I situasjoner med monopol er privat eierskap ubrukelig.

Private firmaer kan bygge og drive kraft produksjon, men de må ikke ha eierskap. Et samfunn som har tilgang på billig kraft vil bli rikt og robust.
 
Gi en mann tilgang til billig strøm.           Han begynner å bevege seg.                           Virksomhet starter.
Gi en mann trygd.                                    Han legger seg ned på sofaen.                        Virksomhet stopper.
Så enkelt. Så enkelt. Ha en fin dag.

www.EtBedreNorge.no    11-2009.  per.naess@yahoo.com

Category:

Aktuelle artikler: