Ansvarsfraskrivelse i byråkrati og politisk ledelse fører til en svekket styring av samfunnet.

Alle viktige beslutninger i norsk politikk tas av utvalg og komiteer. Når store feil blir begått, er det aldri noen som har gjort noe galt. Dette bevirker at udugelige personer ikke fjernes, og kan fortsette med å skade Norges interesser. Gjør man en god jobb, bør en få ros, gjør man en dårlig jobb, sparken. Mye av problemet skylles at ansvarspersoner sjelden må stå til ansvar i Norge. Her er to eksempel som belyser dette på en god måte. I 2007 sto finansminister Halvorsen bak økningen av aksjeandelen i oljefondet fra 40 % til 60 %. Fra dette ble innført frem til kollapsen i markedet i 2008,kjøpte fondet derfor aksjer for omtrent 400 milliarder kr. Denne økningen fra 40 til 60 % påførte fondet et ekstra tap på nærmere 200 milliarder kr.

I et TV program noe senere sitter Per K. Foss og Kristin Halvorsen sammen. Her presterer Foss å si at han syntes finansminister Kristin Halvorsen har gjort en god jobb som finansminister. Oljefondet har nettopp hatt et samlet tap på over 600 milliarder, og opposisjonen på stortinget syntes finansministeren har gjort en god jobb. Her snakker vi om en dame som har pratet om barnehager i 10 år. Så knipser Stoltenberg med fingrene, og vips så har Norge fått en meget dyktig finansminister. Selv om det er utført dårlig arbeid, får man ros som dyktig. Det er på grensen til det tragikomiske.

Vi ser et annet tydelig eksempel i disse dager i forbindelse med forklaringene etter tragedien 22-07. Det virker rimelig klart at politiet burde tatt seg over vannet til øya mye raskere enn hva som er tilfellet. Var politifolkene ganske enkelt for feige til å ta en konfrontasjon med gjerningsmannen, så er det ærlig nok. Eller fikk de ordre fra en udugelig og handlingslammet politimester om å vente? Hvis det siste er tilfellet så bør vedkommende sparkes omgående. Hvis politifolkene var feige, så bør de omplasseres til lettere politiarbeid. Poenget her, er at dårlig arbeid, bør få alvorlige konsekvenser for den som gjør en dårlig jobb.
Hvis man ikke mestrer den jobb man har bør man snarest finne en lettere jobb. Innen helsevesenet finnes det utallige tilfeller av helsepersonell som behandler pasienter med sterkt manglende respekt. Særlig gamle personer blir i mange tilfeller behandlet svært dårlig av unge pleiere. Hvor mange udugelige pleiere blir sparket pr år på grunn av uakseptabel oppførsel? Har helsevesenet noen tall på dette? Etter min oppfatning, er det sjelden at dårlig utført arbeid får særlige konsekvenser for ansatte i Norge. Man blir i verste fall omplassert, noe som bare flytter problemet.

Det bør være like lett å avskjedige folk, som det er å ansette folk. Rett person i rett jobb er viktig for samfunnet generelt. At alle skal være så heldig å finne den perfekte jobb i første forsøk er lite sannsynlig, derfor bør det bli lettere å avskjedige/omplassere ansatte. Innen offentlig forvaltning finnes det utallige eksempler på totalt udugelige ansatte som kun flyttes innover i gangen når udugelighet oppdages. Her kan de sitte nærmest uten arbeidsoppgaver i årevis.

Her er et ekstremt eksempel fra byråkratiet i Argentina. Argentina går som kjent konkurs med jevne mellomrom, i likhet med Hellas, (som forøvrig har misligholdt sin statsgjeld 5 ganger de siste 200 år). I noen fylker, hadde opp i mot 30 % av de ansatte i byråkratiet ingen kontorplass, men de hadde lønn. De møtte opp en gang i måneden for å hente sin lønning på lønnskontoret, ellers intet. Argentina ville spare penger, derfor fjernet de kontoret. Men de ansatte var fortsatt ansatt. Her må en kunne hevde at byråkrati og fagforeninger hadde litt for mye makt. Byråkraters makt i de vestlige samfunn er en alvorlig trussel mot fremtidig vekst. Fleksibilitet og dynamikk i samfunnssystemet avtar, og verdiskapnings-evnen synker.

www.EtBedreNorge.no 04-2012 av: Per Øivind Næss. per@etbedrenorge.no

Category:

Aktuelle artikler: