Velferdsstatens største problem er unødige byråkrater og skrivebordsarbeidere!

Unødvendige byråkrater og skrivebords arbeidere produserer ingen verdier. De medvirker til at samfunnet blir mindre effektivt, samtidig som de «spiser» av lasset. Unødige skrivebords folk finner du over hele Norge, både i offentlig og privat virksomhet. Mange av disse unødige arbeidsplasser er oppstått på grunn av dumme og ineffektive lover og regler som er laget av et voksende byråkrati de siste 30 år. Dette gjelder hele vesten, men er blitt særlig utbredt i Norge på grunn av statens oljerikdom. Denne utvikling har de siste år vært inne i en kraftig selv-forsterkende trend. Norge har nå 51 direktorater og tilsyn. Videre har vi 17 departementer.
 
I disse institusjonene arbeider det i dag langt over 30 000 personer. Hva koster dette samfunnet pr år? Her er rom for store besparelser. Hvilket parti kommer først med forslag om nedleggelse av et direktorat eller departement? Forsvaret har cirka 21000 ansatte, 4000 av disse er stridene, resten sitter på kontor. Trenger virkelig forsvaret 17 000 kontorister?
 
Har du noen gang kommet inn på kontoret til en skrivebordsarbeider/byråkrat med en i dine øyne liten oppgave? Etter noen minutter blir du så fortalt at dette blir nok komplisert og arbeidskrevende. Se her, kopien av passet ditt er noe skjevt, og du har skrevet under på feil linje. Ja, du må komme igjen neste uke med nye papirer som er korrekt utfylt. Du merker at byråkraten prøver å gjøre alt så tungvint og omstendelig som mulig. Ved å agere som her har byråkraten fått dobbelt så mye å gjøre med din sak. Skrivebords-arbeideren er nå så travel, at han påpeker overfor sin sjef at de nok trenger flere medarbeidere på kontoret. Arbeidspresset øker enormt.
 
Hver og en av tusenvis av lover og regler kan virke fornuftige nok, isolert sett. I disse dager hører vi det diskuteres om det skal være lov til å reklamere for sjokolade som er ment for unge mennesker. Hensikten med dette ene forslaget er godt nok. Men problemet er at hver ny regel krever et større byråkrati, for å kontrollere og følge opp hva som skjer i praksis. Norge er allerede konkurs når oljeinntektene opphører. Over 53 % av BNP skylles offentlig sektor. Denne andelen burde ligge under 45 %. Vi kan ikke lage flere lover og regler før vi har slanket størrelsen på offentlig sektor.
 
I privat sektor finnes det mange arbeidsplasser og funksjoner som er et resultat av lover som ikke har noen god funksjon utover å sysselsette arbeidskraft. Hvorfor kan en eiendomsmegler ta 2,5 % i provisjon? La dem ta 1, 25 %, det vil redusere antall ansatte i denne bransjen kraftig på kort tid. Tror du det vil bli vanskeligere å kjøpe/selge bolig selv om provisjonen er 1,25 %? Fjern statens tinglysnings gebyr samtidig. Gjør Norge «Billigere og Enklere» og lev bedre, bør være mottoet.
 
Inkassobransjen er nok en bransje som har meget gode tider på grunn av mulighet til å ta svært høye gebyrer og salærer. I Sverige er inkassokostnadene langt lavere. Hvorfor? Det å sende ut et brev for å innkreve et beløp for en kreditor, hvor mye bør det koste? Hvorfor koster det mer å sende et krav på 10 000 kr enn et på 1000 kr? Kostnaden er de samme, og dess lavere inkassokostnader, dess bedre for både debitor og kreditor. Inkassovirksomhet er ikke verdiskapende virksomhet, de flytter kun penger, denne funksjon bør drives så billig som mulig.
 
Skattesystemet i Norge er komplisert og klønete utformet. Et smart og effektivt skattesystem kan frigjøre tusenvis av arbeidere, samtidig som Norge AS vil produsere større verdier med de samme innsatsfaktorer. Skattenivået er en annen diskusjon. Enhver funksjon i samfunnet bør organiseres så enkelt og effektivt som mulig. Målet må være maksimal verdiskapning med minimal innsats.
 
Hvorfor tar vi inn 20 kr i bompenger? Trafikken blir ikke mindre av så lave gebyrer. Dette er en ren skatt som kunne vært inndrevet gratis, med 100 % effektivitet, via dagens drivstoffavgifter. Mange bomprosjekter har en effektivitet under 40 %, noen ned mot 10 %. Bompenger har ingen effekt på trafikken med mindre de er så høye at «fattig» folk ikke har råd. Trygve Hegnar sa det fint, sett opp bomavgiftene til 200 kr, så kan vi millionærer ha veien for oss selv. Det er nettopp velgerne av de partier som ønsker bompenger, som er «fattige». De partier som er for bompenger, vil altså plage sine egne «fattige» velgere med lite effektive bompenge-satser, som ikke reduserer trafikken av betydning.
 
Hvor er logikken og hvem står bak disse åpenbare dumme tanker? Skal bompenger ha noen praktisk betydning, må de være så høye, at det er tvilsomt om noen partier tør foreslå disse bomavgifter. Høye og effektive bomavgifter, vil i praksis føre til at Trygve Hegnar blir fornøyd, mens 90 % av befolkningen blir sure. De eneste som har nytte av bomavgifter er de som arbeider med inndriving av bompenger. Bompenger har samme virkning på økonomien, som det å la folk grave hull i bakken som de senere fyller igjen.
 
Det eneste sted bompenger kan forsvares er på trafikkårer inn til store befolkningssentra. Da må først kollektiv transport utgjøre et fullgodt alternativ, deretter kan en eventuelt innføre bomavgifter. Et annet spørsmål, er om dette er samfunnsmessig lønnsomt i Norge med kun små byer og befolkningssentra. I mange byer i Norge er kollektivtrafikken meget ulønnsom på grunn av et svakt trafikkgrunnlag. Du ser mye av tiden 15 tonns busser med 2-3 passasjerer. Dette er galskap på alle måter.
 
Dette er kun noen eksempler på hvordan Norge gjøres enklere og billigere. Det er ikke vanskelig!
www.EtBedreNorge.no. 20 Juli 2012. per@etbedrenorge.no

Category:

Aktuelle artikler: