Hvorfor driver Norge U-hjelp?

Hvem tjener på denne virksomhet? De som jobber i systemet, eller mottagerlandene? Det som er sikkert, er at mange land som har mottatt U-hjelp, er på vei mot katastrofale problemer.

Har hele U-hjelps industrien med FN i spissen, blitt en arena, hvor delvis udugelige og avdankede politikere og byråkrater, har fått sin egen tumleplass? Her kan de utfolde seg i et beskyttet “miljø” hvor lite kritikk trenger inn. Hvem har samvittighet til å kritisere folk som bruker sitt liv til å hjelpe små barn fra å sulte i hjel? Hvis noen kommer med konstruktiv kritikk, så stikker man noen bilder av døde barn opp som forsvar, og lite forandres. Her kommer noen eksempler som stiller flere spørsmål enn svar.

Haiti ble rammet av et voldsomt jordskjelv. Flere 100 tusen ble drept. Enorme summer ble raskt samlet inn. Hva har disse penger blitt brukt til siden katastrofen? Noen måneder etter katastrofen var over 800 forskjellige organisasjoner på plass i Haiti. Det var et komplett kaos. Hvor mange av disse “camping turistene” har egentlig gjort noe som helst fornuftig? Hadde FN hatt noenlunde dyktige folk på toppen, ville dette kaos ikke hatt mulighet til å oppstå. Mesteparten av innsamlede midler går til å holde liv i «camping turistene» på Haiti. Før jordskjelvet inntraff, var Haiti et problem- land som er skapt av verdens “hjelpe-organisasjoner”. 60 % av statsbudsjettet besto av bistands midler. På grunn av en pasifisert befolkning var de “hjelpeløse” da katastrofen inntraff. Befolkningen er doblet siden 1980. Det virker som U-hjelpsindustrien gjør verdens problemer større, for selv å kunne vokse og få mer makt.

I mange land i Afrika er befolkningsveksten ute av kontroll. Afrikas egne forskere sier at mange land i Afrika er katastrofer under utvikling. Det er allerede for sent å forhindre store katastrofer på grunn av veksten i folketallet. Samtidig fortsetter FN og Bill Gates med flere, sine vaksinekampanjer. Burde man ikke samtidig dele ut noen p-piller? Hvis man stopper befolkningsveksten kan man utrydde sult og fattigdom på 1-2 generasjoner. Som en bonus kan vi legge ned “halve” FN. (Som i dag er en syk og korrupt organisasjon). Frem til i dag har U-hjelpen bidratt til voksende problemer i verden. De som har jobbet i systemet har blitt rike, mens mottaker landene har blitt fattige. I Afrika har områder som hadde 70 % selvforsyning av korn, nå bare 30-40 %. Hvem kan konkurrere med gratis flyfraktet korn fra FN? Skal du hjelpe landet må du selge dem korn til en pris 2 % dyrere enn deres egenproduserte korn. Da avhjelper du sulten samtidig som du øker egenproduksjonen i landet.

Første bud i U-hjelp burde være, gi aldri bort noe gratis, det pasifiserer mottakeren. Hvis du derimot selger samme vare billig, (til en pris mottakeren kan betale), bidrar du til økt aktivitet i landet. U-hjelp har vært for fokusert på å gi mat og medisiner, dette har pasifisert mange u land. Resultatet av denne u-hjelp har ført til en befolkningsvekst som kan kvele flere land i Afrika. To av de mest utsatte er Kenya og Nigeria. I disse land er over 43 % av befolkningen under 15 år.(til sammenlikning er 16 % av befolkningen i EU under 15 år). Nigeria har i dag omtrent 162 millioner mennesker, som vil øke til omtrent 433 millioner i 2050. For Kenya er tallene 41 millioner i dag, og omtrent 85 millioner i 2050. Basert på tradisjoner og utvikling i Kenya frem til i dag, vil ikke befolkningstallet stabilisere seg før omtrent 2090, i følge eksperter på området.

Dette er land som ligger under ekvator. Fjerner man for mye av vegetasjonen i disse områder kan det føre til ørkendannelse og kraftig redusert fruktbarhet i jordbruket. Befolknings- veksten i Afrika kan føre til enorme problemer. Hvis man fortsetter med dagens tempo i fjerning av skog/jungel i disse områder kan det ende katastrofalt. Det burde man ha tenkt på før man la grunnlaget for dagens enorme befolkningsvekst. Naiv og dum U-hjelp har påført Afrika enorm skade. Norge burde legge ned all u-hjelp omgående. Fjern alle ansatte som har vært involvert i denne virksomhet frem til i dag. Da kan man eventuelt starte på 0, og organisere en assistanse som baserer seg på overføring av kunnskap som er tilpasset mottakernes ønsker, behov og kultur. Generelt har U-hjelp, slik den har vært drevet frem til i dag, tjent de som arbeider i systemet. Mottakerne har blitt pasifisert og satt tilbake i utvikling. Gaver pasifiserer mottakeren og utkonkurrer lokale produsenter.

Til slutt et lite eksempel som beskriver kulturforskjellen mellom Europeere og mange Afrikanere. På 90 tallet hadde noen skandinaver en rosefarm i et land i Afrika. 500 lokalt ansatte produserte roser som ble fraktet med fly til Amsterdam. Prisen pr rose landet i Amsterdam var cirka 35 øre. De ansatte tjente 1 $ pr dag, og jobbet 6 dager i uken. Arbeidskostnadene utgjorde en svært liten del av prisen på rosene. Ledelsen ville åpne en liten butikk på farmen, for å selge ting de ansatte måtte trenge. Dette for å høyne levestandarden for alle på farmen. Lønnen ble hevet fra 1 til 3 $ pr dag for å gi de ansatte den nødvendige kjøpekraft. Etter et par uker inntraff følgende, de ansatte kom bare på jobb mandag og tirsdag. De tok fri resten av uken. Ledelsen spurte hva dette skulle bety. Svaret var at de kunne leve bra for 6 $ pr uke, de så da ingen grunn til å jobbe mer enn to dager pr uke. Resultatet ble at lønnen ble redusert til 1 $ pr dag, de ansatte jobbet igjen 6 dager pr uke og alle var fornøyde.

Moralen er, det er kanskje ikke sikkert at vi Europeere har monopol på resepten for det gode liv! Ting går ofte best, når folk finner ut av ting på sin egen måte, i sitt eget tempo.

www.EtBedreNorge.no 04-2012. per@etbedrenorge.no

Category:

Aktuelle artikler: