Oljefondet i en usikker verden. Feb. 2002.

Dette skriv er redigert og forkortet i 2011. Fakta er ikke forandret.

Bakgrunnen for denne artikkel er min bekymring for vår felles arv som nå forvaltes i oljefondet. Den norske stat har begynt å investere vår fellesformue i aksjer og obligasjoner når verden befinner seg på toppen av en finansboble, den største i verdenshistorien. Når en investerer bør en foreta korreksjoner etterhvert som verden forandres. Tilliten til verdens finanssystem er i ferd med å svekkes, og dette kan føre til en fullstendig kollaps. Når dette inntreffer vil oljefondet tape enorme beløp. Skal oljefondet spekulere med vår fellesformue? Jeg mener nei, våre penger skal være der når vi trenger dem.

Tilliten til verdens finanssystem er fallende på grunn av våre politikeres handlinger de siste 10-20 år. Politikere vinner valg ved å love deg mer enn du fortjener. For å betale for sine løfter må de øke pengemengden raskere enn økonomien vokser. Det er en av grunnene til at vi for det meste opplever inflasjon. Verdens første sentralbank ble opprettet i England. Fra starten ble pengenes verdi knyttet opp til gull og sølv. Da kan ikke staten øke pengemengden raskere enn de klarer å utvinne gull. Dette henger fint sammen. Vi øker nå mengden gull i verden med ca 1,5 % pr år. Økonomien i Europa hadde en vekst på ca 2 % pr år i gjennomsnitt fra år 1800 til år 2000. Gull har beholdt sin kjøpekraft meget bra over de siste 2000 år. US$ har vel mistet noe sånt som 95 -97 % av sin kjøpekraft de siste 100 år. Det at politikere øker pengemengden raskere enn økonomiens veksttakt er ikke noe nytt. Romerne gjorde det samme for 2000 år siden. For å finansiere sitt imperium tynnet de ut sine gull og sølv mynter med kobber, tinn og sink. Ved slutten av Romerrikets herredømme var innholdet av edle metaller nede i ca 5 %. Det førte til at pengene ikke lenger ble godtatt som betalingsmiddel, og imperiet kollapset. Har verden virkelig ikke blitt smartere på 2000 år? Kollapser i finanssystemet ender ofte i krig og uroligheter.

Videre, for å finansiere sine løfter tar politikere opp store lån, og de låner alltid fra neste generasjon. Gjelden er i dag meget stor i hele den utviklede del av verden. Japan har en statsgjeld på 4,3 billioner $. BNP i Japan er nå på 3,2 B $. I USA er total rentebærende gjeld 28,9 billioner $. BNP er på 10,3 B $. Utlendinger har pr dato investert over 10 billioner $ i USA. Den dagen utlendingene mister tillit til $, vil $ begynne å falle. For alle disse penger har USA kjøpt varer fra Asia. USA har vært en forbruksmaskin uten sidestykke de de 10 siste år. Store deler av Asia er avhengig av denne handelen, derfor kjøper de amerikanske obligasjoner. Amerikanerne har belånt sine hus for å kunne finansiere denne forbruksboblen. I 1950 var gjennomsnittlig belåning på boliger i USA på ca 15 %, i dag er opplåningen ca 46 %. Europa har en like alvorlig gjeldsgrad som USA. I Europa har gjelden hovedsakelig gått til å bygge opp en for stor offentlig sektor. I USA er mye av pengene brukt på verdens største militær-system. USA ligger an til et underskudd på 600 milliarder $ i 2002. I tillegg øker Alan Greenspan pengemengden kraftig.

Den utviklede del av verden har nå brukt noe sånt som 30 til 35 billioner $ på forskudd. Dette er penger som neste generasjon må betale. Verdens BNP er nå på omtrent 33 billioner $. Finansboblen vi nå er midt oppe i kunne for en stor del vært unngått hvis Greenspan hadde satt på bremsene i 97, og ikke gitt full gass som han gjorde. Verdens finanssystem blir nå stadig mer ustabilt, og når korreksjonen kommer vil oljefondet falle kraftig i verdi. Når finanssystemet kollapser vil det føre til et kraftig verdifall i alt fra aksjer til eiendom. Oljefondet er satt opp for å gi vekst i en voksende økonomi. Et nasjonalt oljefond må søke sikkerhet og stabilitet. Privat kapital kan drive med spekulasjon. Verden er på vei mot stor ustabilitet, det vil ikke dagens oljefond takle godt.
Her er et forslag til et mer fornuftig oljefond.

Redusert utvinning. Råvaren olje/gass vil holde seg bedre i verdi de neste 30 år, enn oljefondet slik det er satt opp i dag. Oljeprisen har vært stabil de siste 110 år. Snittpris fra 1890 til i dag har vært 18,5$ pr fat korrigert for pris i 1996. Verdens oljeproduksjon vil nå toppen med ca 100-110 millioner fat pr dag i perioden 2010-2015. Deretter vil produksjonen falle. Dette mens etterspørselen vil øke dramatisk, særlig fra Kina og India. Fra 2010 vil vi se en dramatisk stigning av oljeprisen.

Så til plassering av kapital.

10 % i fysisk gull, og 10 % i aksjer i selskaper som utvinner gull. Gull er det eneste betalingsmiddel som har holdt en konstant kjøpekraft over de siste 2000 år. I turbulente tider er gull en stabiliserende faktor i enhver investor portefølje. Prisen pr dato er 295 $ eller N kr 2650 pr OZ som er 31,15gram.
20 % i EURO europas nye pengeenhet. Avkastning pr dato ca 3 %.

20 % i CHF. Sveitsisk pengeenhet. Avkastning pr dato ca 1,5 % Når US $ har fått en mer normalisert verdi settes noe av valuta postene over i US$.
40 % i garanterte statsobligasjoner i utvalgte land. Avkastning variabel.

Etter kommende korreksjon i verdens aksjemarkeder settes kapital over i aksjer i solide selskaper verden over. Men sett maksimalt 35 % av kapitalen i aksjer. Oljefondet må holde en sikker og konservativ investerings profil.

Vi vil se en kraftig korreksjon i verdens markeder i løpet av få år.

Holmestrand. 09-02-2002. Hilsen Per Næss.

Overstående skriv ble sendt ut med dette innhold til blant andre, finanskomiteen på stortinget, oljefondet og Norges bank. Hadde oljefondet fulgt disse anbefalinger, ville oljefondet hatt en merverdi på mellom 800 og 1000 milliarder kr etter korreksjonen i markedet i 2008.

www.etbedrenorge.no   02-2002   per@etbedrenorge.no

Aktuelle artikler: