Fri konkurranse, hva vil det si i praksis?

Høye priser på mat, svinn og kasting av bra mat er et eksempel. La oss først se på noen generelle betraktninger om fri konkurranse. I billøp skal man kjøre fortest over en avtalt strekning, den raskeste vinner. Når alt er fritt, så vinner som regel den som har den beste og dyreste bilen. Men føreren har også stor betydning. I visse typer billøp har alle deltakerne like biler laget av samme produsent. I disse løp er det kun førerens kvalifikasjoner som avgjør resultatet. I hvilke av disse billøp er det fri konkurranse? Det kommer an på hvem du spør.

Innen daglig varehandel sier vi at det er fri konkurranse. Men er egentlig konkurransen fri? Og hvordan innvirker denne “frie” konkurransen på prisnivået på dagligvarer? Vi bruker Holmestrand som talende eksempel i dette tilfellet. Her bor det 10 000 personer og vi har 7 dagligvare butikker. Til daglig har de fleste nok å gjøre, så du må handle i den butikk som ligger nærmest ditt daglige virke. Holmestrand er liten, så i praksis kan/må du handle i en av Holmestrands 7 butikker. Dette vet butikkeierne. Selv om en butikk i Oslo har brød til 5 kr, så har du ikke tid til å kjøre til Oslo. Du må kjøpe brød i Holmestrand til 25 kr. På grunn av avstand/tidsfaktoren så har nærbutikken et slags monopol på dagligvarer. Butikkene i Holmestrand har 10 000 : 7 = 1428 personer i kunde grunnlag i gjennomsnitt. Butikken i Oslo har langt flere potensielle kunder i sin nærhet. Så butikken i Oslo kan lett selge langt flere brød pr dag med de samme faste utgifter. Hva forteller dette oss? Fri konkurranse har gitt oss 7 butikker i Holmestrand.  7 lokaler som skal betales, oppvarmes, vaskes, bemannes. Med færre butikker og derved høyere omsetning pr butikk vil kasting av mat i butikkleddet kunne reduseres kraftig.  I Norge har vi dagligvarebutikker med kapasitet til å betjene 15 millioner mennesker. I Danmark er bruttofortjenesten omtrent 14 %. I Norge omtrent 28 %. I Holmestrand ville 2 eller 3 butikker vært optimalt. Kostnadene ville blitt langt lavere pr solgte varemengde. Fri konkurranse har gitt oss 7 butikker, og vi burde hatt 2 eller 3. Hva sier dette oss? Skal markedet virke optimalt må man ha fornuftig regulering kombinert med fri konkurranse. Med de rette reformer kan vi senke matvareprisene med omtrent 10 % i Norge. Det utgjør en besparelse på 13-14 milliarder for den norske befolkning. Hvis man ønsker å få til en halvering av antall butikker i Norge kan det gjøres på følgende måte.

Hver enkelt matvarekjede må holde like priser i alle sine butikker i hele Norge. Pris konkurransen kjedene i mellom fastsettes da på nasjonalt plan. Tilbake til Holmestrand med 10 000 personer. Vi setter et ønsket kundegrunnlag på 3500 personer pr butikk som eksempel. Det vil gi 3 butikker i Holmestrand. Da vil omsetningen pr butikk dobles, svinnet reduseres kraftig og kvaliteten på ferskvarer blir bedre da omsetningshastigheten dobles. I en by med 10 000 personer må det gis tillatelse til 3 butikker fra 3 forskjellige kjeder. Omlegging må foregå over tid og antallet butikker for hver enkelt kjede må tilpasses. Stiger befolkningen et sted økes antallet butikker, og motsatt når befolkningen synker. Hele denne omleggingen må foregå i tett samarbeid og forståelse med dagligvare bransjen. Gjort på en smart måte vil vi beholde fri konkurranse, samtidig som vi kan senke prisen på matvarer med omtrent 10 %. Fri konkurranse virker dårlig alene, kombinert med fornuftig regulering blir resultatet bedre.    

www.EtBedreNorge.no            02-2012.      per@etbedrenorge.no

Category:

Aktuelle artikler: