ET BEDRE NORGE – med din hjelp

Etter 30 år med vanstyre trenger nå Norge en god ledelse som evner å rydde opp i norsk økonomi. Denne jobben vil ta 20-30 år. Det vil bli vanskelig og utfordrende

 

Innledning

Dette skriv har som målsetting å engasjere den norske befolkning, og få dem til å delta i en bevegelse for å forandre utviklingen i Norge. Denne må være en tverrpolitisk, da det viser seg umulig med forandring gjennom dagens parlamentariske system. Intet politisk parti har evne eller vilje til å gjennomføre det som er nødvendig. Forandringen må skje gjennom påvirkning og info-rmasjon på bred front slik at de største partiene innser at noe må gjøres. Formålet er altså en radikal endring av Norge; ”navnet på kua har ingen betydning så lenge den gir mye melk”.

Bevegelsen baseres på personer som ser at dagens utvikling vil gjøre Norge til et av Europas fattigste land i løpet av 2-3 generasjoner. I dag har vi pengene, mens 600 000 nordmenn sitter og venter på at de skal få noe å gjøre. Norge har over 30 % ”arbeidsløse”. Mennesker er blitt passifisert av udugelige byråkrater og politikere gjennom de siste 40 år. Jeg blir provosert når Stoltenberg står frem og sier at Norge har lav arbeidsløshet og er et av verdens beste land å bo i.

Sannheten er at Norge i dag er på vei mot en dyp krise. I dag står menneskeskapt verdiskapning for ca 50 % av forbruket. Resten er finansiert via uttak fra ”naturbanken” og ved opplåning av bolig-
massen. Samtidig ansetter byråkratene stadig flere i offentlig sektor. Norge har nå snart 800 000 offentlig ansatte, omtrent like mange som Sverige med dobbelt så mange mennesker. Offentlig sek-
tor har et ansettelsesvern og en pensjonsordning som vil lede Norge til konkurs i løpet av 35-50 år. Dette er truende for vårt demokrati. Over 50 % av Norges befolkning lever ”i eller av staten”.

Dette medfører at et parti som ser denne trussel og som ønsker å redusere statens størrelse i Norge, vil få store problemer med å få gjennomslag i Stortinget. Fortsetter denne uheldige utvikling vil det bli nødvendig å endre dagens stemmerettsregler. Dette vil ikke bli lett. Utviklingen vil sannsynligvis gå sin skjeve gang inntil det inntreffer en dyp krise, og da vil veien opp bli lang og tung. Ser en på resultatet av det norske potilikere har utført de siste 40 år, må det være lov å spørre seg om det er til det beste for landet. Smarte og energiske mennesker må på banen. I dag bestemmer det dumme flertalls tyranni, og svært få dyktige personer gidder å bry seg. Her er 7 hovedpunkter hvor Norges ledelse har forsømt seg grovt de siste 40 år.
 
Punkt 1. Byråkratiet

Byråkratiseringen av Norge er i dag ekstrem. Det spiller ingen rolle hvilke parti du stemmer på eller hvilke personer som blir ministere. Byråkratiet bestemmer det meste. Forskjellen i statsbudsjett er
kun noen % mellom fløyene. Ingen partier er, reelt sett, for en mindre stat. Alle partier bruker den Norske stats pengebinge til å kjøpe stemmer. ”Sitt stille og stem på oss, så skal du få enda mer”, er
alles valgprogram. Ingen partier fokuserer på at Norge skal være en arena hvor den norske befolk-ning skal kunne drive effektiv, lønnsom og bærekraftig virksomhet.
 
Punkt 2. Utdanning

Norsk skole er i dag en katastrofe. Den bruker alt for mye penger og har alt for mange ansatte. En gjennomsnittlig lærer arbeider 20 timer i 40 uker = 800 timer pr år. Allikevel hyler de om mer lønn.
De tjener ca 400 kr pr time i dag. I 1980 hadde den norske skole 20 % flere elever og halvparten så mange lærere. I dag lærer ikke engang elevene å regne. Løsningen er å redusere ansettelsesvernet for offentlige ansatte, og å fjerne den udugelige tredjedelen av lærerne og la resten arbeide fullt års-verk (som må tilbake til 40 t pr uke) samt innføring av disiplin og respekt som de 2 viktigste ting man lærer i grunnskolen. Det var lilla skjerf og fotformsko som ødela skolen på slutten av 70-tallet. De forfektet at alle var like og at små barn har like mye å si som voksne. Dette eksperimentet med-førte en ødelagt skolegenerasjon. Se bare på antall unge med uføretrygd i dag.
 
Punkt 3. Helsevesen og eldreomsorg

Norsk helsevesen og eldeomsorg lider av samme problem som skolevesenet. Altfor mange ansatte som jobber lite og urasjonelt. Problemet har samme årsak som ellers i stat og kommune; er du først ansatt så kan du ikke sparkes. Følger du systemet, kan du være udugelig, doven og umotivert. Du vil aldri miste jobben. De ubrukelige blir sittende som korker i en flaskehals. Det er umulig å lage et velfungerende helsevesen før systemet får mulighet til å fjerne disse. I tillegg eser administrasjonen ut og relativt færre arbeider praktisk med pasientene. Uansett hvor mye penger du putter inn i helse-vesenet vil det ikke bli bedre. Norges befolkning produser for få effektive timer pr år til at det kan bli bra å bo i Norge. Arbeidsstokken er rett og slett doven. Hvorfor? Jo på grunn av et snillistisk og fjollete sosialsystem.
 
Punkt 4. Veier og kommunikasjon

Norges infrastruktur er en katastrofe. Veier og kommunikasjon er en total katastrofe. Vi har et av de dårligste veinett i Europa. Vi har hatt mange tragiske samferdselsministere som blant annet: ikke har hatt sertifikat, som mener at dersom vi ikke bygger veier blir det mindre bilkjøring og som sier: ”vi har prioritert å gi folk sosialtrygd frem for å bygge veier”, etc., etc. I dag har vi ca 30 % høyere
transportkostnader sammenlignet med Sverige, med dertil 30 % høyere forurensing og tilsvarende lavere effektivitet. Her kan vi igjen sende en ”takk” til lilla skjerf og fotformsko-gjengen.
 
Punkt 5. Energi

På dette felt skulle vi ha vært suverene for lenge siden. Norge har vannkraft som dekker hele vårt elektrisitetsbehov og vel så det. 1 kilowatt strøm produsert med vannkraft koster ca 2øre. Nesten alle våre anlegg er nedbetalt før 1970. I 2006 tok staten inn ca 55 milliarder fra el avgifter. Allikevel hyler de om at strømmen må bli dyrere, det koster jo så mye å bygge ut ny kraft. Ta for eksempel vindkraft. Plasserer en ut vindmøller på de mest gunstige steder i Norge vil prisen på kraft fra disse koste 30 – 40 øre pr kW. La oss så si at vi i dag har 100 % dekning av elektrisk kraft fra vannkraft til 2 øre pr kW. Vi ønsker så å øke kraft tilgangen med 20 % fra vind kraft. Her setter vi kost til 40 øre pr kW(prisen er nok lavere i så stor skala). Norge ville da ha 20 % mer strøm enn vi trenger og det til en gjennomsnittlig pris på ca 8,3 øre pr kW. Hva er problemet? I tillegg har vi olje og gass rett utenfor stuedøren. Sett opp et par store gassturbiner som reserve. Disse startes kun ved behov (i ekstremt tørre år). På 5 år skulle Norge hatt helt grønn elektrisk kraft i den mengden vi trenger. I tillegg kunne Norge lett ha hatt en stor produksjon av energi fra tremasse og avfall fra skogen. I Tyskland betaler staten nå kr 1,6 pr kW til private som leverer strøm produsert fra biomasse. Hele Syd-Tyskland produserer nå mengder av energi og elektrisk kraft fra biomasse. Dette er en positiv måte å få bruken av biomasse i gang på. Her i Norge bruker man negative virkemidler som avgift på fossilt brensel. Det kveler all virksomhet. Staten bør heller gi tilskudd til de energiformer man ønsker, så det blir lønnsomt.
 
Punkt 6. Skattesystemet

Dette er et kontroversielt felt. Her spiller ofte misunnelsen hovedrollen. Vi skal her glemme denne. Skattesystemet skal skaffe nok midler til å drive offentlig sektor og skal utformes slik at det frem-mer maksimal utnyttelse av landets ressurser på en bærekraftig måte, slik at samfunnet produserer flest mulig goder med minst mulig innsats. Følger en denne tankegangen og glemmer misunnelsen kan man lage et godt skattesystem.
 
Punkt 7. Sosial- og velferdssystemet

Norges sosial- og velferdssystem er naivt, dumt og snillistisk. Det har på under 40 år passivisert en tredjedel av befolkningen. Det gjør at Norge er lite konkurransedyktig, og fører til at svært mange i Norge i dag, føler seg unyttige og ulykkelige. Men hvis de stemmer ”riktig” får de så de overlever til neste år også. I tillegg fører dette sosialsystemet til en svært skadelig innvandring til Norge. Vi tiltrekker oss udugelige og umotiverte mennesker som kommer hit utelukkende på grunn av alle goder man får, bare man viser seg i landet. 80 % av de som nå ”importeres” er overhodet ikke ute etter arbeid, de kommer for godene. Hvor mange fremmede, som ikke bidrar, tolerer et samfunn før konflikter oppstår? Det er ikke noe eksakt svar på dette. Det kan gå bra, det kan også ende i borger-krig hvis nåværende utvikling ikke stanses. Det finnes kanskje 50 millioner som gjerne vil til Norge, hvor går grensen? I dette, særdeles viktige spørsmål må det eneste riktige være en folkeavstemning. Etter å ha lest denne innledning håper jeg at du vil ta deg tid til å lese utdypningen av disse 7 punkter. Håper også at du vil bidra til å spre informasjon om hva som er i ferd med å skje i Norge. Jo lengre vi venter, desto vanskeligere blir det å snu. Jeg håper å få i gang en debatt på riksplan om disse viktige spørsmål og derigjennom at landets politikk vil begynne å dreie seg om ”å bake gode kaker, ikke bare om å dele og spise dem”. Når kaken først er bakt, så klarer folk selv å spise den. Kakespising skal politikere legge seg minst mulig oppi. Da vil vi få et fritt og godt samfunn i Norge.

Utdypning

Punkt 1. Byråkratiseringen

Omfanget av byråkratiet i Norge og hva som bør gjøres for å redusere det til ca 1/3 av BNP. I dag utgjør offentlig sektor ca 53 % av BNP. Dette er altfor høyt og vil føre til at stemmeretten i Norge vil miste sin betydning i nåværende form, særlig hvis staten fortsetter å ese ut. Problemet i dag er at alt for mange ansatte ikke har noe fornuftig å gjøre, det er laget stillinger etter hvert som det har oppstått behov for arbeidsplasser. I tillegg er effektiviteten svært lav i mange offentlige sektorer. Aftenposten har nylig laget en oversikt over norsk helsevesen. Her kom det frem at Norge har 15 sykepleiere pr 1000 innbyggere. Sverige har 10,5 sykepleiere pr 1000 innbyggere. Hvordan kan det forklares annet enn at det er altfor lav effektivitet? I grunnskolen hadde Norge dobbelt så
mange lærere i 2004 sammenlignet med 1980, og det var 20 % flere elever i 1980! I dag lærer de ikke å regne engang! Hva driver egentlig de offentlige ansatte med i Norge? Det virker som staten
lever sitt eget liv. Og så lenge statskassen fylles med ”gratis” oljepenger er det lett å kjøpe stemmer. Samtlige partier driver valgkamp med mottoet: ”stem på oss, og du skal få dobbelt så mye”. Ansatte i offentlig sektor, inklusiv hele byråkratiet, er lydig stemmekveg for partier som bruker paroler som ”styrk fellesskapet, nei til egoisme”. Alle stemmer jo på det partiet som lover mest til en selv i neste periode. Men nå, da vi har passert en milepel, nemlig at staten utgjør over 50 % av økonomien i Norge, vil dette selv forsterke seg. Staten vil vokse raskere og raskere, de partier som ønsker større stat vil vinne valg. Da er vi raskt tilbake til et system som ikke produserer verdier. Det har vært prøvet før i mange land og ble kalt KOMMUNISME. Ikke i noe land har dette virket bra. Man passiviserer befolkningen, verdiskapningen synker og samfunnet kollapser til slutt. Norge har i dag en menneskeskapt verdiskapning som ligger langt under forbruket. Det kan ikke vedvare over lang tid. Vi må enten redusere forbruket eller heve verdiskapningen i Norge. Det må jo være en utmerket sak for partier som ønsker lavere forurensning og utslipp av CO2. Alle lønninger i Norge må fryses inntil balansen i økonomien er tilbake. Det vil medføre en ”tenkepause” på minst 25 år. Utslipp av CO2 og kjøpekraft henger direkte sammen. Det er pussig at det er de samme partier som hyler om lavere CO2 utslipp også hyler om høyere lønninger. Dette henger ikke sammen og viser at Norge i dag er styrt av dumme personer. ”Det dumme flertalls tyranni herjer i Norge”. Økningen av CO2 innholdet i atmosfæren og dets innvirkning på klimaet er forøvrig en interessant debatt hvor endelig konklusjon ikke er funnet enda.

Men hvordan skal vi få staten til å krympe? Eksempelvis hører en stadig fra helsevesenet at de har for lite penger. Men vil mer penger hjelpe? Hva bruker helsevesenet penger på? I dag er produkti-
viteten i helsevesenet omtrent lavest i verden. Hver gang de får mer penger går de til å gi høyere lønninger til flere ansatte. Som gjør mindre og mindre. Systemet virker ikke. Vi har et snillistisk og naivt sosialsystem. I tillegg har offentlig sektor et ansettelsesvern som gjør det så å si umulig å fjerne udugelige ansatte. Norge har ganske enkelt gått tom for folk. Norges befolkning produserer ikke nok timer til at vi klarer oss selv. Vi vet at ca 700 000 personer lever på diverse ordninger (les: ikke i arbeid). Beviset på at vi er et SYKT land er når Bjarne Håkon Hansen reiser til Tyrkia for å klargjøre for import av 100 000 muslimske mennesker. Da er farsen fullendt. De har brukt olje-formuen til å pasifisere 30 % av befolkningen (les: kjøpe stemmer), så skal de etterpå løse pro-blemet de selv har skapt ved å importere muslimer?!? Hvis dette ikke er resepten på borgerkrig, så vet ikke jeg. Hvor dum kan en statsråd være? Stilles det ingen krav?

Først settes 1/3 av den innfødte befolkning utenfor arbeidslivet med den følge at de føler seg fattige og unyttige. Så setter man i gang import av fremmedkulturelle som tar jobber fra innfødte nordmenn. Hvordan skal dette samfunn styres når økonomien raskt blir svakere etter oljealderen? Dette vil garantert gi kaos. Vi krever at noen passer på barna våre og at noen skal passe på våre foreldre, mens vi selv skal realisere oss selv. Vi må videreutdanne oss, etc etc. ”Vi er jo jordens smarteste mennesker, vi kan da
ikke passe på våre gamle eller vaske gulver”. Nei, Norge er i dag et meget sykt land, som er på vei rett utfor et stup, hvis kursen ikke korrigeres omgående.
Dette har vært en gradvis utvikling som nå er ute av kontroll. LO, kommuneforbundet m.fl. gjorde en bra jobb opp til ca 1975. Deretter har de gått for langt. I dag har vi en helt håpløs sykelønnsordning som fører til lav effektivitet. Det er nesten sånn at du kan være hjemme fra jobben hvis
naboens barn er syke. I tillegg må det bli like lett å si opp ansatte som det er å ansette personer.
Et tullete strengt vern av ansatte hindrer den store omstilling vi nå står overfor. Det finnes en grense
for alt. Et godt ordtak lyder som følger: ”for mye og for lite forderver alt”. Det gjelder for eksempel
LO. Det er vanskelig å legge ned seg selv. Det er naturstridig. Men noen ganger så er faktisk jobben
gjort, den er ferdig, finito. Men i en organisasjon som LO må en stadig komme med noe nytt for å
legitimere sin egen eksistens. Medlemmene betaler jo kontingent. Skal Norge snu kursen vekk fra
stupet igjen, må alle de store arbeidstagerorganisasjonene tenke helt nytt. De må oppfinne seg selv
og sin misjon på nytt. Og det må komme etter informasjonspåvirkning utenfra. De må selv korrigere
kursen.
Punkt 2. Norsk skole

Utdanningssystemet i Norge fra barnehage og oppover er sterkt hemmende på den Norske befolk-
nings evne og vilje til nyskapning og verdiskapning.
Hvorfor? Fordi hele nivået dras ned så de dummeste og svakeste skal kunne følge med. De ekstra-
ordinære, de smarte og energiske blir holdt nede til de gir opp. Ut av utdanningssystemet kommer
det umotiverte grå mus, helt uten vyer og fantasier. Det norske samfunn fostrer få store tenkere og
vitenskapsmenn. Ønsker vi store resultater må vi gi enerne blant de beste mye større og bedre
muligheter.
Innen idretten gjør vi det riktig. Vi tar ut 10 av de beste og gjør dem enda bedre. Så sender vi de
3 beste til OL og er stolte når de vinner.

Det samme gjelder innen hjernekapasitet. Er du født dum, dør du dum. ”Du kan trimme en folke-
vogn i 20 år, den vil aldri bli en formel 1 bil”.

Halvparten av norske studenter har lite på et universitet å gjøre. De kaster bort tiden sin,
samfunnet taper penger og arbeidskraft. Det at alle som ønsker det kan studere er et enormt sløseri.
Du kan i dag surre rundt i det norske utdannelsessystemet i 25 år uten særlig mål og mening. Du har
da hatt 25 bekymringløse år som sikkert er moro for noen, men samfunnet har ikke råd til dette. Alle
må utføre et vist antall arbeids- timer i løpet av sitt liv for at Norge skal være et godt land å bo i.
Lag et langt bedre undervisningstilbud til eliten. La de mindre smarte finne seg andre gjøremål, først
og fremst praktisk arbeid. Det er hva Norge trenger, flere flittige unge hender. Mennesker som har
et arbeid som de behersker godt, har alle muligheter til å få et godt liv.
Mange med såkalt høyere utdannelse sitter et helt liv og ikke riktig skjønner verken hva de gjør eller
hvorfor. Glem ikke at 80 % av timene Norge trenger for å være et godt land å bo i, kan utføres av
personer uten høyere utdannelse.

I dag har Norge mangel på arbeidskraft delvis fordi vi gir for mye utdannelse til en større del av
befolkningen enn nødvendig. Hele Norges befolkning er ikke smarte. Hele Kinas befolkning er ikke
dumme. Dumhet er ganske jevnt fordelt i alle land, derfor trenger alle land arbeidsplasser for
dumme mennesker.

Vi må også slutte å vurdere mennesker etter deres utdannelse og intellekt. I dag sier alle foreldre:
”mine barn skal få en høyere utdannelse”. Da er de sikret en god jobb og et godt liv. Dette er feil.
Du kan få et godt liv hvis du finner et arbeid som du behersker godt innenfor dine evner og ambi-
sjoner. I dag finnes det mange som føler seg uttilstrekkelige i jobben. De har en jobb og en ut-
dannelse de ikke behersker.
Barnehage for alle er sikkert bra for dovne foreldre, men det er ikke bra for alle barn. I en viktig
fase i livet blir barna lett formet og underkuet. Alle kommer ut like udugelige. Barn fra svake
familier har sikkert en fordel, mens barn fra sterke familier taper stort. Det bør ikke være en mål-
setting å gjøre alle like dårlige for likhetens skyld. Det taper Norge på i det lange løp.
Grunnskolen bør ha to hovedmål: disiplin og respekt. Har elevene lært seg dette etter 6 år, har
grunnskolen lykkes. I dag hvor stadig flere barn kommer fra svake familier blir dette mer og mer
viktig. Hvis ingen lærer barna disiplin og respekt vil det bil umulig å skaffe nok god arbeidskraft
både til offentlig og privat sektor.

I tillegg må grunnskolen gi elevene et fast holdepunkt med en fast klasseforstander som på 1960-
tallet. Klasseforstanderen blir som en tredje foreldre. Dette er særlig viktig i dag med stadig flere
svake familier. Mange barn har ingen gode voksne å komme hjem til, derfor er det viktig at de har
en fast hovedlærer i minst 4 t pr dag. Grunnskolen som den er i dag, er bare en dum vits. Hvorfor
man ødela en god grunnskole har kun en grunn: ”man har laget en skole som er bra for dovne og
udugelige lærere”. Skolen er i hvert fall ikke bra for elevene.

7-9 år i udannelsessystemet bør brukes til å finne ut hva den enkelte elev ønsker og mestrer, gi dem
en viss allmenkunnskap og tilby en smakebit på diverse fagfelt.

Disse årene bør også brukes til å kartlegge de som egner seg til høyere utdannelse. De som ønsker å
slutte, bør få mulighet til å gjøre det. Resten går over i utdannelse til praktiske yrker.
Høyskolestudier må bli vanskeligere å komme inn på. I dag får en inntrykk av at hvis en kan lese og
holde seg edru 3 dager i uken, kommer en inn der en ønsker.
 
Punkt 3. Helsevesen og eldeomsorg
Helsevesenet og eldreomsorgen har meget store utfordringer i dag, og vil få langt større utfordringer
de neste 20 årene. Hva må gjøres for å tilfredsstille disse utfordringer? Blir det mulig med de hold-
ninger som den norske befolkning viser i dag? Nei, det vil ikke bli bedre så lenge systemet er som
det er i dag. I dag er vi ca 4,8 millioner mennesker i Norge. Sosialsystemet vi har i dag har ført til at
vi ikke klarer oss selv. Vi lager ikke nok timer til at vi får utført de arbeidsoppgaver som er nødven-
dige for at det skal bli bra å bo i Norge. Man snakker om at løsningen er å importere flere personer
til Norge. Hvordan skal det hjelpe? Sosialsystemet i Norge vil føre til at heller ikke 9 millioner per-
soner vil klare seg selv. Når en på toppen av alt tar inn "udugelige" personer fra den tredje verden,
vil problemet bli enda verre. Når en blander kulturer og raser synker effektiviteten og produktivite-
ten i et samfunn. Det vil altså bli enda verre enn det er i dag. Om vi lar dette fortsette vil det ende i
kaos.
Skal vi kunne løse de enorme oppgaver som ligger foran oss innen helse- og eldreomsorgen, må
hele det sosiale systemet reformeres. Den norske befolkningen må motiveres til å produsere nok
gode timer slik at vi får utført de oppgaver som er nødvendige.

I en kortere overgangsperiode kan en leie inn villig arbeidskraft fra Øst-Europa. Mennesker som
kun jobber her, men bor og lever i sine hjemland. Da beholder de sin motivasjon for å arbeide. Så
snart de flytter hit, tar det kun 2-3 år før de har like lav arbeidsmoral som den norske befolkning -
og vi er like langt.

Grunnproblemet er hele vårt samfunnssyn. Hvordan vi drømmer om å ha det i livet. Unge damer
skal i dag utdanne seg i en 20-års tid. Så skal de jobbe 25-30 år på en fjollete, byråkratisk arbeids-
plass hvor de ikke produserer noen ting, men derimot gjør samfunnet tungrodd. Deretter forventer
de trygd/pensjon i 30-40 år. Verken skal de passe egne barn eller de skal se til sine foreldre. Dette
skal andre gjøre - HVEM ANDRE? Vi er alle Norges befolkning og vi må klare oss selv. Det finnes
ingen ANDRE som kan gjøre alt det kjedelige i samfunnet. Vi har nå hatt 2 egoistiske og dovne
generasjoner som kun tenker på å kose seg gjennom livet. Dette er ikke en levedyktig samfunns-
modell.

Vi må selv passe våre barn. Vi må selv passe våre gamle. Vi må bygge boliger som gir plass for
3 generasjoner. Besteforeldre i 50-70 års alder, er ypperlige barnevakter.
I dagens system blir barn ensrettet og hjernevasket og mister dermed sin egenart og fantasi. Et sam-
funn der alle skal være like, dør sakte, men sikkert. Vi får ikke frem personer som kan fylle alle
arbeidsoppgaver som må utføres for at Norge skal være et godt land å bo i.

Vi må tenke helt nytt. Vi må selv klare oss ned på familienivå. Tanken på at Staten skal komme og
hjelpe oss er utopi. VI ER SELV STATEN. Det finnes ingen andre som er staten.

Om kanskje 200 år har vi roboter som kan gjøre alt det kjedelige. Da kan vi kanskje ta oss råd til at
de unge sitter 10 år på café og drikker kaffelatte. Men i dag trenger vi unge sterke hender i helse- og
eldreomsorgen. Kun ved å legge om hele samfunnsmodellen, vil det være mulig å løse våre store
problemer innen helse- og eldreomsorgen de neste 20-30 årene. Dette må gjøres for å kunne lage
nok gode arbeidere til denne sektoren. Maktbalansen må flyttes over fra de ansatte til mottageren av
hjelp. I dag er hele helsevesenet og eldreomsorgen utformet av de ansatte - for de ansatte. Hele
systemet er utformet for å lage en hyggelig arbeidsplass. Pasienter er et forstyrrende element i all
kosen. Pasienter må selv kunne velge hvor denne vil behandles og Staten betaler når pasienten er
fornøyd. Kunden har all makt. Da vil også leverandøren av helsetjenester bli bedre.
 
Punkt 4. Veier og kommunikasjon

Veier og jernbane i Norge er blant de dårligste i Europa. HVORFOR? Jo, på grunn av totalt uduge-
lige personer i den politiske ledelse de siste 40 år. Dette er det største tyveri av velstand fra det
norske folk som har inntruffet etter 2 verdenskrig. Vi har dag ca 30 % høyere transportkostnader enn
Sverige. Dette medfører ca 30 % høyere utslipp fra biltrafikken. Hva har ikke dette ført til av
merkostnader de siste 40 år? I tillegg til lavere konkurranseevne for industrien? På toppen av dette
er det kanskje 40 % flere trafikkulykker i samme periode. Skal vi si 100 ekstra drepte pr år x 40 =
4000 DØDE.

Samtlige samferdselsministere de siste 40 år bør stilles for riksrett og dømmes strengt.
Her er hva Norge trenger:
VEIER. 4 felts motorvei fra Oslo langs hele kysten til Trondheim. 4 felts motorvei direkte fra Oslo
til Bergen og Trondheim. 2 felts klasse A til Kirkenes. 3 stk 4 felts motorveiforbindelser til Sverige.
For øvrig bør hele det norske veinett oppgraderes til tipp topp standard.
JERNBANE. To spors bane rundt Oslofjorden mellom Skien og Fredrikstad. På denne rundbanen
skal det gå små tog 3 ganger i timen fra 4 morgen til midnatt.

Nye høyhastighets spor bygges fra Oslo til Bergen og Trondheim langs samme trasé som de nye
motorveiene. Ny trasé til Nord-Norge må utbygges etter hvert som trafikkgrunnlaget krever det.
FLYPLASSER. Små flyplasser som Bergen, Stavanger, Kristiansand, Sandefjord, Rygge,
Trondheim m.fl., må bygges ut. Disse mater så passasjerer til København og Amsterdam som har
godt rutenett ut i verden. (du må ha minst et trafikkgrunnlag på 20 millioner mennesker for å kunne
ha et godt rutenett ut i verden). Derfor er Gardermoen en av de største tabber som er gjort i Norge
de siste 50 år. Norges reelle hovedflyplass er 50/50 København og Amsterdam. Fornebu burde vært
Oslos nærflyplass.

Hvis vi på død og liv måtte bygge en hovedflyplass så skulle den vært anlagt på Hurum. Med
forbindelse til dobbeltsporet jernbane rundt Oslofjorden. En må alltid tenke nærhet til hovedtyngden
av brukerne når en planlegger infrastruktur i et land.

Gardermoen vil koste det norske folk ca 150 000 000 000 kroner over de første 50 år den er i drift
som hovedflyplass. 150 milliarder kroner mer i forurensning og utslipp. Skal vi sende regningen til
Gro Harlem Brundtland og Kjell Opseth?
Norge med kun 4,8 mill innbyggere trenger ingen hovedflyplass. Så enkelt er det. Gardermoen er et
tåpelig prestisjeprosjekt som aldri skulle ha vært bygget.

KONKLUSJON. Grunnen til problemene i Norge er at poltikere ikke tør eller kan ta store og gode beslutninger. Vi snakker her om kostnader i størrelsesorden ett til to stats-
budsjetter, men som vil gjøre det mulig for Norge å bli et dynamisk og lønnsomt samfunn i flere
hundre år fremover. Da Norge i sin tid bygget Bergensbanen kostet den ca ett statsbudsjett. Den
gang hadde vi ikke pengene. Det har vi nå. I dag har vi nok penger på bok som skal til for å gi
Norge et supert kommunikasjonssystem. 1/3 av befolkningen er pasifisert av udugelige politikere.
De venter på noe å gjøre. Vi har folkene. Hva venter vi på? Hvorfor blir ikke du med på å rense
Stortinget for udugelige folk?
 
Punkt 5. Energi

Energiforsyningen i et land er en del av infrastrukturen som skal til for at landet vil være godt å bo
og virke i. Noen land har varmt klima og sol hele året. Norge har hav (havstrømmer), fallvann, vind,
biomasse og litt sol i 3mnd pr år. I tillegg har vi hydrokarboner, olje, gass og kull. Norge er ett av
få land i verden som har tilgang på all den energi som landet noen gang trenger + overskudd for
eksport.

Hvorfor er ikke energi tilgjengelig til den norske befolkning til en lav pris?

Det er 3 ting som politikere og byråkrater bør ha som hovedoppgave. Det er å utvikle et supert
transportsystem, fremskaffe billig energi og lage et konkurransedyktig skattesystem. Er disse 3
faktorer optimale, vil det norske folk produsere verdier og velstand. Disse 3 grunnfaktorer som
behøves for å lage velstand, er forsømt av norske politikere de siste 40 år. Det er en skam, og en
kan spørre seg hva motivet har vært for denne politikk? Eneste logiske svar er at de ønsker å holde
befolkningen fattig og avhengig av staten og dermed styrke sin egen posisjon.

Her i avsnitt 5 handler det om energi. Hvorfor ikke bygge ut mer vannkraft fra fallvann? Her kan vi
lett øke med 25%. Hvorfor bygger vi ikke ut mer vindkraft? Hvorfor legger vi ikke ut store turbiner
i golfstrømmen? Golfstrømmen alene kan produsere mange ganger Norges energibehov. Når neste
generasjon solcellepaneler er tilgjengelige (med over 40 % virkningsgrad), kan vi bygge ut denne
energiformen selv her i nord.

Bioenergi fra tremasse er også en energiform som Norge kan få mye ut av. Det vil også være en
ypperlig arbeidsplass for alle våre dovne trygdesnyltere. Her kan lett tusener få arbeid, de har jo
allerede lønn fra staten, så det vil bli nesten ”gratis” energi.
Anslagsvis 15 mill kubikkmeter pr år kan vi ta ut fra skogen mer enn det som tas ut i dag. Dette
tilsvarer ca 2,3 mill tonn olje. Med dagens pris (kr 3500 pr tonn) utgjør dette over 8 milliarder
kroner. Slett ikke verst.
Hvorfor har ikke norske politikere gjort noe med disse tingene?
De kaster bort tiden på barnehagepolitikk og annet fjolleri. Men det skylles vel at de bare har
forstand til å drive med fjolleri.
Hvorfor har vi ikke et rørsystem for distribusjon av gass i Norge? Jo, det ville ha gitt el- mafiaen
konkurranse og det liker jo ikke byråkratene (les: el-mafiaen i Oslo). Gass som brennes på bruker-
stedet, gir en virkningsgrad på ca 90 %. Når gassen brennes i varmekraftverk og energien distri-
bueres via el-nettet er virkningsgraden nede i ca 45%.
Et slikt rørsystem vil også ha en verdi etter at gassen en dag tar slutt. Rørnettet kan da nyttes til å
transportere trykkluft - en meget effektiv energibærer. Via trykkluft kan man lagre energi i under-
jordiske grotter. Særlig vind- og solenergi trenger lagring fra dag til natt/ storm til vindstille. To
måter kan benyttes i dag og er økonomisk bærekraftig: lagring av trykkluft i grotter og pumping av
vann til høytliggende magasiner. Senere hen vil også kjemisk lagring (batterier), og spalting av H2O
til hydrogen, kunne bli lønnsomme lagringsmåter for energi.
Punkt 6. Skattesystemet

Her diskuterer vi noe som man aldri blir enige om i et demokrati. Det vil alltid forbli ett kompro-
miss. Men en bør kunne bli enige om hovedformålet, nemlig å få aktivert den innebygde drivkraften
som finnes i alle mennesker. Eller sagt på en annen måte, unngå å drepe denne drivkraften. Vi har
alle våre mål og ønsker, selv om de kan være ganske så forskjellige. Skattesystemet må ikke drepe
menneskets skapertrang og drivkraft. Norges befolkning må produsere nok gode timer slik at landet
er godt å bo i. Det er ikke tilfellet pr i dag.
Videre skal skatte systemet skaffe nok midler til offentlig virksomhet. Misunnelsen bør, som sagt,
legges vekk når et godt og dynamisk skattesystem skal utformes. Ingen mennesker er like, og alle
har ikke samme ønsker og mål i livet, så vi må finne oss i at noen dør rikere på ”gods og gull” enn
andre. I et fritt samfunn er det nødt til å være sånn.

Forenkling bør være et felles mål. I dag kastes altfor mange timer bort på begge sider av gjerdet.
Vi binder opp god arbeidskraft på tull.

Merverdiavgiften bør være en av pilarene i systemet og bør ligge på ca 20 %. I dag er den noe høy.
Skatt på kapitalinntekt er 28 % og ligger i dag ganske bra an konkurransemessig mot utlandet.
Særavgifter og toll er i dag for kompliserte og bør forenkles. Ønskenivået på disse vil være av-
hengig av hvilken side som er i regjering. De spiller heller ikke så stor rolle når det gjelder å holde
motivasjonen og verdiskapningen oppe. Med disse avgifter kan en til en viss grad styre forbruket av
div varer. Eksempelvis kan en skattelegge luksusforbruk effektivt via sær avgifter.
Skatt på inntekt er hovedproblemet. Den bør aldri overstige 33 %. Et godt nivå vil være som følger:
8 % skatt på de første 200 000, 20 % skatt mellom 200 000 til 500 000. 33 % på alt over 500 000.
Ingen fradrag. Når en kommer over denne magiske grense (1/3 skatt) skjer det noe med de fleste
mennesker. De begynner å tenke på en annen måte. Inntektsskatt må også sees i sammenheng med
muligheter for fratrekk på inntekten. En som tjener 1 000 000 får med denne modellen, 24,1 %
skatt.

I dag foretas mange unødige og dumme investeringer fordi skatten betaler halve moroa. Du kjøper
en alt for stor og dyr bil, traktor, hus etc., etc. Dette fører til unødig økt forbruk og forurensning.
Kapitalen bør heller havne i banken og være tilgjengelig for produktive investeringer.

Er toppskatten lavere enn i dag, si 33 %, så betaler du selv 2/3 av beløpet. Da kjøper du gjerne en
rimeligere og mindre bil. Dette vil føre til en bedre utnyttelse av ressurser og kapital.
Rentefradrag for private bør fjernes. Det fører til større boliger som er dyre i drift. (bruker mye
energi etc.) Hvor mange rom sitter du i adgangen? Hvis du på død og liv må ha 8 toaletter på hytta,
så skal du betale hele regningen selv.

Formueskatt og eidendomsskatt fjernes helt, de er totalt tåpelige, det er direkte tyveri av innbygger-
nes penger.

Arveskatten kan hvis ønskelig settes høyere. Den vil på en bedre måte enn formueskatten beskatte
større formuer over f. eks 10 millioner. Arveskatten har liten innvirkning på produktiviteten og
motivasjonen hos folk. Har du 10 millioner for deg selv står du til en hvis grad økonomisk
uavhengig. Derimot, hvis en halvtomsing arver 10 milliarder kan mye dumt skje. Ingen har bruk
for 10 milliarder for å få et godt liv. Eksempelvis er arveskatten i USA på 50 %.
Målsettingen må være å få offentlig sektor ned på 1/3 av BNP. Det vil i praksis si at statsbudsjettet
bør slankes ca 150-200 milliarder kr. Da vil vi få et sundt og bærekraftig samfunn i Norge.
Arveskatten kan med fordel brukes til å balansere skatteinngangen. Og skatt på arbeid bør holdes
under 33 %.

Punkt 7. Norges sosial- og velferdssystem

Sosialsystemet er i dag direkte usosialt. Det har gjort leilendinger av en stor del av den norske
befolkningen. Den svakeste delen av befolkningen har blitt lurt ut i passivitet, og
derigjennom fått en lavere livskvalitet og et kortere liv.
Harde ord, men sant for en stor del. Det er klart at mange på trygd virkelig er så uføre at deres
eneste mulighet til liv er gjennom trygd. Men det er dessverre sant at flertallet som i dag er utenfor
norsk arbeidsliv, er fullt ut i stand til meningsfylt arbeid og derigjennom et godt liv.
Hvorfor finnes det ikke arbeidsplasser til denne delen av befolkningen i Norge? Dette er et fenomen
som er ganske likt i hele Europa. Vi har fjernet de arbeidsplassene som krever lav utdannelse, og
derved fjernet muligheten til arbeid for en stor del av befolkningen i landet. Alle er forskjellige,
noen er født smarte, andre dumme, de fleste er vel gjennomsnittlige. Men er du født dum faller du
utenfor i et samfunn som kun gir status og anerkjennelse til personer med såkalt høyere utdannelse.
Det verste er at vi har overutdannet en stor del av befolkningen i forhold til hvilken type arbeids-
kraft landet trenger. Ca 80 % av timene som må utføres for at Norge skal være et godt land å bo i
trenger ikke høyere utdannelse. Det har heller ikke noen hensikt å utdanne en som er født dum. Er
du født dum vil du dø dum. Mange som i dag besitter en såkalt høyere utdannelse sitter et helt liv på
kontor uten helt å skjønne hva de egentlig driver med. Samtidig mangler landet flittige hender. I en
periode nå har det vært mulig å kjøpe varer billig fra Østen. Det vil kanskje vare i 10-15 år til, men
er ikke udelt til fordel for vårt land.
Vi burde ha sett på metoder hvor arbeideren først fikk tilskudd fra sosialsystemet etter at denne har
produsert arbeidstimer. I dag må en person være passiv for å få støtte fra systemet, og vi får derfor
altfor få timer ut av landets befolkning. Gå inn på et venterom hos en lege og du vil finne at det er
fullt av unge friske personer som snylter på samfunnet. Jeg tør påstå at ca 65 % av de pasienter som
i dag ”behandles” av primærhelsetjenesten ikke er syke. Det er lite legen kan gjøre fra eller til untatt
å tjene masse penger på denne friske pasient gruppen. Denne gruppen krever enkel behandling, de
kommer pent i kontortiden, de kan ikke feilbehandles, de er rene og pene. Og legene tjener milli-
oner på dem på grunn av et fjollete og snillistisk sosialsystem. Dette skjer samtidig som landet
mangler arbeidskraft. Norge er et sykt, sykt land. En kan sammenlikne Norge med en kreftpasient.
Kreftsvulsten har nå vokst i ca 30 år, og den blir større og større(staten/byråkratiet/helsevesenet).
Den friske delen av landet tilfører energi til svulsten som vokser stadig raskere. Landet blir sykere
og sykere. Ingen tør si ordet kreft, alle tier og håper at svulsten skal forsvinne av seg selv. Mens
den tvert imot bare vokser og vokser, helt til landet dør. I tillegg har landet en tafatt og handlesvak
ledelse som heller reiser verden rundt for å redde verden. Norges ledelse burde heller gjøre sin egentlige jobb,nemlig styreNorge godt.Når alt er bra i ditt eget hus kan du gå ut og kritisere naboen.Vil du være med på å sørge for at Norge snart får ledere som er sterke, smarte og dynamisk tenkende personer? Ikke snyltende politiske broilere som kun har som mål å sikre seg en god levevei og en fet pensjon, som de har ”svindlet” til seg gjennom Norges oljeverdier. SKAMMELIG!
 
www.EtBedreNorge.no     04-2008.    per@etbedrenorge.no
 

Category:

Aktuelle artikler: